VEKST - VEKST - VEKST

Den nye næringsplanen i Tønsberg er i støpeskjeen og næringssjefen tar som utgangspunkt at ”det finns ikke noe alternativ til vekst” slik han formulerte det i sin presentasjon av planen for næringsforeningen i Tønsberg.

Fra vårt ståsted her i Tønsberg kan det definitivt se sånn ut. Jeg ser et lite overskudd i kommunen, underbudsjettering og etterslep på mange områder samtidig som overskudd skal bygges opp og investeringer skal gjøres. Jeg ser at eldreomsorgen ikke er god nok i dag, at forventningene til hva samfunnet skal levere vokser og at kravet til kvalitet på tjenester som skal leveres øker. Det ser ut som vi kan trenge hver krone.

Samtidig er det usannsynlig at man kan opprettholde vekst på alle samfunnsområder om man også skal ta hensyn til klima og miljø. Enda tydeligere blir det hvis man også anerkjenner behovet for en mer lik global fordeling av godene og tar innover seg at mennesker i et voldsomt stort antall er på flukt bort fra fattigdom, tørke, krig og sult.

Anne Grete Preus synger i sangen ”Åndelig Matematikk”. ”Ekte saker vokser når de deles med fler. Men med sånt som er mindre viktig er det det motsatte som skjer. Ekte saker vokser når de deles med fler.”

Kanskje er det slik at vekst er et tveegget sverd? Kanskje er det slik at vekst fører til at verdens utfordringer i dag blir våre barnebarns store problemer i framtiden? Hva om det er slik at vekst skaper større problemer på sikt enn det løser? Blir vekst mindre viktig da?

Tiden er overmoden for å sette nye og dristigere mål for samfunnsutviklingen. Vi må spørre oss: Hvor ønsker vi veksten skal komme? Hva er det vi vil skal vokse? Hvorfor? Hvordan?

Vi er opplært til å kjempe om knappe ressurser som olje, eiendom, dypvannskaier, parkeringsplasser, næringsarealer og mye annet. Kanskje må vi kjempe om rent vann, ren luft og tilgang til skog, sjø og ren natur i framtiden. Kanskje må vi kjempe hardt for å oppnå noe så viktig som sosial omgang med andre mennesker?

Hva om vi begynte å utvikle i større grad de rike ressursene som tillit, kunnskap, omtanke, tilhørighet og skaperkraft. De blir det mer av når vi bruker dem og jeg er overbevist om at de øker verdi når flere får ta del i dem.

Enn om vi skaper og deler, formidler og opplever sammen med andre i stedet for hver for oss? Hvis vi agerer som en ressurs for hverandre, blir det mindre ensomhet blant våre innbyggere og vil flere føle seg inkludert da?

Jeg tror vi skal løfte blikket fra vår egen brygge og kanal, se oss rundt, se hvordan vi egentlig har det, se utover våre egne grenser og tørre å ta diskusjonen om det finns alternativer til vekst. Verdiskaping er viktig, ønskelig og nødvendig i vårt velferdssamfunn, men det er ikke slik at vekst for enhver pris er av det gode på alle samfunnsområder.

Det hjelper ikke at alt blir større og finere når mange føler seg mindre eller at tog og bil går raskere når mange ikke henger med. Det hjelper ikke å ha de fineste mobilene eller de fineste klærne hvis ungdommen ikke har det bra inni seg selv. Kanskje er det noen ganger bedre med mindre, saktere, stillere og renere? Kanskje er det småbyen Tønsberg som har de kvalitetene vi skal dyrke fram, og ikke storbyen Tønsberg? Kanskje er det tid, rom og sosial kontakt vi trenger mer enn materielle ting, rikdom og individuell frihet?

Hva om vi tenker mer på våre barnebarn og kommende generasjoner? Enn om vi tenker mer på at vi har et ansvar for flere enn våre nærmeste? Vil vi da ta andre valg?

Jeg tror at langsiktig gevinst for mange smaker bedre enn kortsiktig gevinst for noen få. Jeg tror at ekte saker vokser når de deles med fler og at med sånt som er mindre viktig er det det motsatte som skjer. Tvert imot kan det bli færre som får ta del og det er det siste jeg vil se. Derfor håper jeg at vi ikke lar tanken om vekst spre seg som målet og løsningen på alle våre utfordringer.