Politiske veivalg i møtet med ny teknologi

Hittil i historien har ny teknologi skapt flere jobber enn den ødelegger, skriver Tom Standage i The Economist. Når de juridiske forundersøkelsene som gjøres av advokatassistenter i USA gjøres raskere på grunn av smarte søk, fører det til at arbeidet er blitt mer etterspurt – ikke at assistentene er erstattet av maskiner. Et mye misbrukt eksempel er at Kodak med sine 145.000 ansatte til slutt ble utkonkurrert av Instagram med sine 13 ansatte i 2012. Men det var først og fremst smarttelefonen som ble Kodaks undergang. I økosystemet rundt telefonen er det i dag flere ansatte enn det noen gang var i fotoindustrien.

Ifølge Tesla-sjef Elon Musk med flere står vi imidlertid nå overfor den jobbløse fremtiden som Carlyle fryktet. Årsaken er den kunstige intelligensens (AI) inntog på stadig flere områder. Det er liten tvil om at AI gjør sitt inntog i trafikken med førerløse biler. Det hevdes også at AI er på vei til å bli mer treffsikker enn radiologer i sin vurdering av røntgenbilder. Nylig informerte Universitetet i Tokyo om at AI diagnostiserte en kvinne riktig der legene hadde gitt opp.

Det er omdiskutert hva kunstig intelligens betyr for arbeidslivet på lengre sikt. Det er enighet om at det er regel- og rutinepregede jobber som først rammes: resepsjonister, regnskapsførere, sjåfører og maskinister, selv om det er uenighet om hvorvidt det er selve jobbene eller innholdet i disse som vil endres. Det er også konsensus om at vi står overfor raskere endringer enn før og at omskolering, videreutdanning – og ikke minst det å lede og håndtere endring – blir mer aktuelt for flere. For mange er dette allerede en del av hverdagen.

Hvilke politiske veivalg står vi overfor allerede nå? Her er tre aspekter:

Vi må investere i enkeltmennesket. Jobber endres, utvikles eller forsvinner –i større grad enn før. Muligheten til livslang læring må bli mer fleksibel og tilgjengelig for alle, og avhenge mindre av personlig økonomi eller arbeidsgivers prioriteringer. Vi trenger politikk med mål om at alle skal få mulighet til utdanning – gjennom hele livet.

Vi må forsterke arbeidslivets regler. Et arbeidsliv med økt kompleksitet krever først og fremst inngående kunnskap om arbeidsoppgavene. Det løses best av fast ansatte, noe som også betyr trygge og kreative medarbeidere. Noen samfunnsdebattanter skyver ungdom foran seg og sier at fast ansettelse er gammeldags. I følge en ny undersøkelse ønsker imidlertid 90 prosent av ungdommen fast jobb i fremtiden. Vi trenger politikere som forstår at fast ansettelse er moderne, best for både den enkelte, virksomheten og samfunnet, og ikke minst ønsket av de aller fleste.

Vi må ønske ny teknologi velkommen på samfunnets premisser. Det er ingen tvil om at vi må ta i bruk teknologi som gjør tjenester og arbeidsoppgaver mer effektive eller dagliglivene våre enklere. Det må imidlertid gjøres på en måte som ikke skaper større forskjeller mellom folk og som ikke undergraver vårt velferdssamfunn. Vi står overfor både små og store debatter om hvilken type teknologi og plattformer vi skal tillate inn i regulerte sektorer. For eksempel omhandler debatten om Über prismekanismer, arbeidsforhold, sikkerhet og skatteinngang.

Grunnet velferdssamfunnet har vi i Norge et kunnskapsintensivt arbeidsliv som gjør oss effektive og omstillingsdyktige. Norske bedrifter både lager og tar i bruk ny teknologi. I møtet med raskere teknologiske endringer må vi ha med oss at kunnskap og velferd er preget av gjensidig avhengighet. Uten velferd er det vanskelig å bygge et bredt kunnskapssamfunn. Motsatt, er det vanskelig å se for seg at vi klarer å opprettholde velferdssamfunnet dersom vi ikke bygger kunnskap ved å investere i den enkelte.