NÅR SUPPE OG KULTUR STÅR PÅ MENYEN!

Meininger i Tb.no 7.mars av Ketil R. Teigen, Bystyrerepresentant Tønsberg Arbeiderparti

Når suppe og kultur igjen står på menyen hos frivillige organisasjoner blir jeg varm i hjerte, men samtidig urolig. Er vi der igjen at det er et økende behov for suppe og kultur på menyen?

Jeg vet det virker, det både smaker og gjør godt, men jeg undrer meg på om det er et gufs fra fortiden eller et glimt av fremtiden vi nå ser? En ting er sikkert, det er et bilde fra virkeligheten, det er et virkelighetsbilde av Tønsberg i 2018.

Jeg er redd dette er et uttrykk for at forskjellene har økt, at det er vanskeligere å stå utenom, ikke være en av de mange tilsynelatende vellykkede menneskene i vår by. Veldig mange har det de trenger og mere til, men det er blitt vanskeligere å stå oppreist hvis du først faller utenom ”det gode selskap”. Jeg vet også at bak de gode tiltakene ligger det et brennende ønske om å hjelpe enkeltmennesker som trenger det. “Drømmen om morrada’n kan ingen stæla fra’n”, sier Hønse-Lovisa i Oskar Bråtens roman «Ungen». Hun tok seg av jenter som «var kommet i uløkka» og ungene deres. Framtida så ikke lys ut for disse småtassene og mødrene deres på den tiden, men Hønse-Lovisa ga dem husly, omsorg og drømmer.

I dag er det også noen som ikke vet hvor de skal sove i natt, men noen sørger for husly, klær, mat og omsorg. Det er flere enn vi trur som prøver å holde ”Drømmen om morrada`n” levende der ute. Stor honnør til de frivillige organisasjonene som Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen og Røde kors som gjør en formidabel innsats år etter år.

Når det er sagt så kommer vi ikke utenom enkeltpersoner som Hønse-Lovisa i dag heller. De som ser den menneskelige nøden og handler uten forbehold når medmennesker er i nød i vår by, i vår gate og i vårt nabolag. En oppfordring til oss alle, se oss rundt, bry oss, det er noen der ute som trenger oss og som trenger hjelp. Disse ”noen” kan ha skitne klær, de kan ha rusa seg og de kan være uten jobb. Selvsagt kan de det, men det er en større sjanse for at de du møter som trenger hjelp er ”vanlige” ungdommer med dårlig selvbilde og usikker framtid eller voksne og eldre som er ensomme. Glem heller ikke de du ikke ser så ofte, de som lukker seg inne og ikke kommer ut. Ser du en av disse og bryr du deg, da kan du gjøre en forskjell og ”Drømmen om morrada`n” vil ikke bare kunne holdes levende, men den kan også i beste fall bli til virkelighet når man blir sett og kjenner på det at noen virkelig bryr seg.

Ketil T.