Interpellasjon 13. September - Det digitale utenforskapet
Arbeiderpartiets bystyremedlem Lisbeth Johansen hadde interpellasjon i bystyret onsdag om det digitale utenforskapet. Ordfører fikk følgende spørsmål: Vil kommunen bistå med å hjelpe de som ikke henger med i den digitale utviklingen til en lettere hverdag ved å opprette kommunalt servicesenter der eldre og andre som trenger det kan få hjelp, råd og opplæring i bruk av digitale hjelpemidler?
Arbeiderpartiet ønsker å hjelpe de som ikke henger med i den digitale utviklingen til en lettere hverdag.
Begrunnelse: En av fem nordmenn, vesentlig eldre mennesker, henger ikke med i vår digitale hverdag!
Digitaliseringen av Norge er faktisk i ferd med å skape et nytt utenforskap med mennesker som ikke ser seg i stand til å navigere i nettbanken, kontrollere selvangivelsen eller sjekke egen pensjon etter at tjenestene ble digitalisert. Noen har ikke en gang tilgang til internett!
For å tvinge oss alle over på digitale løsninger, koster det nå dyrt å ta ut kontanter fra egen konto. Og ingen som ikke må, går i banken for å betale en papirfaktura som i utgangspunktet er gebyrbelagt. Statseide Posten har hevet gebyrene for kontantutbetalinger så heftig at landpostbudene har mistet en viktig sosial funksjon i distrikts-Norge. Men verst er det selvsagt at det offentlige går foran og i praksis hindrer en stor del av befolkningen innsyn i egne pensjons- og skatteforhold. Ennå er det mulig å skaffe seg en konsert- eller kinobillett via telefon. Og det finnes fortsatt reisebyrå som kan hjelpe dem som ikke evner å bestille sine reiser på nett.
Etter hvert som område etter område digitaliseres uten at det etableres gode alternative ordninger, tar dette form av aldersdiskriminering - ikke fordi det bare rammer eldre mennesker, men fordi det først og fremst er mennesker i godt voksen alder som ikke henger med i den digitale utviklingen. Og sant nok: De digitale løsningene gjør livet lettere å leve for alle som behersker dem. Men det blir vanskeligere – og dyrere – for alle som ikke gjør det.
Også seniorene benytter i økende grad nettbank og sosiale medier. Men i aldersgruppen mellom 65 og 74 år er det fortsatt 22 % som ikke bruker nettbank og en av fire som ikke leser aviser på nett. Og det digitale utenforskapet øker med alder. Mens over 80 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år sier at de har hatt en eller annen form for kontakt med offentlige myndigheter over internett i løpet av de siste 12 månedene, er det under 40 prosent i aldersgruppen 75 til 79 år som har hatt tilsvarende kontakt i samme periode (iflg. SSB).
Så er det noen som hevder at det digitale utenforskapet er et overgangsproblem og at nye generasjoner, som er vant med og kan bruke digitale hjelpemidler, ikke vil oppleve digitaliseringen av samfunnet som noe problem. Og det er mulig det – uten at det reduserer problemets omfang eller konsekvenser for dagens eldre. Dessuten går den digitale utviklingen så fort at også nye generasjoner kan få mer enn nok med å henge med.
Det går altså ikke over med det første. Tvert om; det digitale samfunnet er en realitet. Det er ingen vei tilbake. Datasikkerheten blir stadig bedre. Mobiltelefonene, PC’ene og nettbrettene vil helt sikkert bli bedre, mer sofistikerte og avanserte i framtida. Men samtidig blir de mer krevende å operere, uten at det dermed kreves at vi alle skal være datanerder. Men det er langt derfra til den femtedelen av befolkningen som i dag ikke klarer å håndtere nettbanken, Vipps eller andre betalingsløsninger eller som ikke er i stand til å skaffe seg den informasjon de trenger for å kunne fungere i dagens samfunn.
